Andersen sin artikkel er skrevet som kritikk - og et stikk til Terje Hegertun sin nye bok, og Hegertuns aksept av homofile parforhold i menigheten. Det synes jeg er prisverdig av Andersen – nemlig å vise til Guds frelsende kraft. Men når Andersen som teolog viser til at Jesus «døpte mennesker med ild» – og slik satte dem fri, da må jeg refse denne vranglæren.
Gyrid Gunnes kaller kirken til omvendelse og ber om en ny, kirkelig bots- og bededag. Me too har ifølge Gunnes avslørt kirkens synd og et etisk ubehag alle kristne burde kjenne på. Men hva er det egentlig kirken kreves til regnskap for og hva er botemiddelet?
Vitenskapen kan lage teorier om hvordan ting startet, og hvordan liv oppsto og utviklet seg, men den vil ikke kunne gå bakom tidens begynnelse. Kristne påpeker derfor mer vitenskapens grenser, enn hullene i vår viten.
Når menigheten og alle sanne kristne er borte fra jorden, ved opprykkelsen, er saltet også borte, forklarte Jesus. Mange sier at tusenvis av folkeslag ikke er nådd med evangeliet, så "endetiden" er ikke aktuelt nå. Jeg tror ikke det stemmer. Jeg tror veien er allerede nå, banet for antikrist. Han skal styre verden alene som en verdenshersker. Mange forstår dette, selv ved å ikke lese bibelen grundig, - selve historiens gang tvinger antikrist frem.
Teologen Gyrid Gunnes har den 12.okt. 2020 ytret seg i Vårt Land. Hun hevder at det ikke har vært noen Me too-lesning av bebudelsesfortellingen i Lukasevangeliet før Me too dukket opp som en global, sosial vekkelse for tre år siden, en vekkelse som innebar at kvinner over hele verden fortalte om seksuell trakassering, seksuelle overgrep og seksuell ufrihet.
Da profeten og dommeren Debora hadde vunnet en overnaturlig seier over kananeerkongen som i 20 år hadde undertrykt folket, kritiserte hun kraftig de stammene som "rådslo lenge ved bekkene", "holdt seg i ro på den andre siden av Jordan", som "drygde ved skipene" og de som "holdt seg ved vikene", mens andre "satte livet på spill på høydene der striden stod" (Dommerboken kapittel 5). Hun kritiserte passiviteten og etterlyste engasjement og handling mot urettferdigheten.
Det kommet opp en del spørsmål om koronapandemien fra et mer åndelig perspektiv. En del undervisning er ute på nettet og de sosiale medier, mye godt og en del mer spekulativt. I denne artikkelen belyser jeg fem aktuelle spørsmål som mange har stilt: Er koronaepidemien en Guds straff? Har djevelen seiret når kirkene lukkes? Er korona et tegn på endetiden? Kan Gud bruke denne krisen til noe godt? Hva er vår oppgave som kristne i dagen situasjon?
